Endelig ferdig!!!

Endelig er verandaen min ferdigmalt!

Det tok sin tid, med grunning, regnvær, regnvær, 1. strøk, litt regn igjen før 2. strøk endelig kunne påføres.

Fikk en levegg, der det tidligere bare var et rødt gelender.

Alt ble malt hvitt, syntes det passet bra til huset, som er falurødt med hvite dører og hvite smårutete vinduer

Verandaen ble utvidet fra å bare være en smal tarm på 1.50, til å bli over tre meter bred.

Så nå kan jeg endelig ha grillparty med fler enn tre gjester...

I fjor fikk jeg dette fine plantebordet av min stefar, som han hadde laget til meg etter mitt design.

Det står foreløpig ute i "Potterommet", men var egentlig tenkt plassert ute, men har ikke orket å flytte på det pga benet. Så nå skal det få lov til å stå der frem til neste vår.

En enslig lavendel blomstrer i bedet, må nok sette flere...

I dag har vært tiden for litt arbeid,

...nemlig klesvask. Jeg er fullstendig klar over at det i utgangspunktet ikke er noe særlig å vaske og henge ut klær på en søndag, men disse hang egentlig ute i går-før regnet kom. Da var jeg på Lunehjem, og derfor måtte de vaskes på nytt i dag...Det tørket på et blunk i vinden, og hundeteppet som også hang på snoren forsvant nesten ut i åkeren...

Litt mindre klesvask får plass på dette nydelige tørkestativet som kommer fra Lunehjem.no , men vinden var litt for sterk til at jeg ville ha det ut i dag...

(Bildet lånt fra Jeanne d'Arc)

Må bare passe på og vise dere logoen min som jeg har designet selv. Er ganske stolt av den, ja...

Så håper jeg dere alle har hatt en deilig helg, og ønsker dere en flott start på neste uke.

Torsdag reiser vi på interiørmessa på Lillestrøm, og det gleder jeg meg masse til!!

Klem fra Cathrine

Noen tanker om det å være frisk...

Hurra, jeg er friskmeldt!

Vi som er så heldige å være friske, og ha et par hender, et par føtter og en ellers funksjonell kropp, tenker kanskje ikke så mye over det i hverdagen-at vi er funksjonsfriske.

Men jeg kan love dere at en ødelagt ankel og et par krykker kan få hverdagen til å bli ganske så svart. Hvertfall med en gang det skjer. Og da tenker man gjerne over hvor enkelt alt er- når man er funksjonsfrisk.

Nå skal jeg ikke si at jeg hadde det så veldig ille-altså ikke i forhold til mange andre skader eller sykdommer man kan få.

Men før man har fått balansen og muskulaturen i armene i gang, og den verste smerten har gitt seg, så jeg ganske mørkt på dagene.

Bare det å få med seg et glass vann til sofaen var jo plent umulig. Så jeg måtte drikke det meste på kjøkkenet. Og selvsagt var dette på den varmeste delen av sommeren, med over tredve grader ute, og ingen air condition i stuen...

Heldigvis har jeg en meget smart venn, som ga meg denne fine elektriske kjølebagen på bursdagen min, slik at jeg hele tiden kunne ha noe kaldt å helle ned i halsen. Den sto rett ved siden av sofaen...



I tillegg til at det var vanskelig å få med seg noe å drikke, var det simpelthen umulig å få med seg en asjett med middagsmat.Men heldigvis har jeg en snill datter og gode venner som laget middag til meg.


Da jeg såvidt hadde begynt å få teken på krykkene, skulle jeg jo prøve å gå litt tur med den stakkars hunden min, som desverre ikke hadde fått noe særlig skogsturer siden jeg falt. Bånd,krykker, en hund som var meeeget skeptisk til disse pinnene og heller vil laaangt vekk var vel ikke akkurat det mest elegante synet man kunne ønske seg, men pytt. Da skulle dere sett hvordan det var når jeg skulle på bussen. Som selvsagt alltid var full, og alltid sent ute... Og ikke tale om at det alltid var noen som tilbydde meg plassen sin. For første gang på lenge kjente jeg virkelig raseri mot disse menneskene. Smerte og varme gjorde nok ikke min ganske så korte lunte noe lenger akkurat.


Så var jeg en tur på hytta.

Og da oppdaget jeg mannen. Som bodde i campingvogn. Som flyttet rundt på møbler, hengte opp tøy, sprang opp trapper, og var ikke det minste affisert over at han bare hadde ett ben! Da kan man snakke og syte og klage... Jeg kjente jeg fikk dårlig samvittighet. For jeg har jo tross alt to ben. To nesten friske ben, men som hvertfall kommer til å bli friske!


En annen person jeg har tenkt mye på siden krykkene ble mine venner, er en barndomsvenninne av meg. Ann Cathrin.


Jeg ble kjent med henne da jeg var på besøk hos min pappa som ganske liten. Vi var tre jenter med den samme lidenskapen, nemlig hester.


Hun var med en av de første gangene jeg satt på en hest, hun var med når jeg falt av, satte meg opp og falt av igjen. Vi red alle på "Hullemannstallen" og "Dobloug". Ann Cathrin slet av og til veldig.

Foto lånt av Ann Cathrin.

Allerede som seksåring begynte hun å ri ponni hjemme i Stange. Etterhvert flyttet hun til Hamar. Som 11-åring våknet hun en morgen og kunne ikke stå på det ene beinet. Deretter hovnet fingrene opp og det ble konstatert at hun hadde barneleddgikt. Turene var mange inn og ut av sykehuset i perioden fram til hun var 16 år.

Ann Cathrin ble min helt. Hun var modig og tøff med en stå på vilje og stahet som lett overgikk min egen... Hun red sprang. Da hun var i slutten av tenårene måtte hun slutte med det, og gikk over til dressur.

Som voksen har Ann Cathrin blitt et meget kjent navn i ryttersportsmiljøet. Hun har nemlig både gull og sølv fra Paralympics! I tillegg til en hel haug av andre medaljer og utmerkelser, og hun fortjener dem alle!!

Ann Cathrin i samtale med vår egen Märtha Louise under lekene i Athen 2004, hvor hun tok hjem to individuelle gullmedaljer.

Jeg må bare ta av meg hatten for slike mennesker som mannen på campingplassen og Ann Cathrin.

Jeg misunner dem ikke for deres handicap, men for deres enorme stå-på vilje, selvdisiplin og styrke.

Hell og lykke til deg og dine, Ann Cathrin. Jeg har nå kastet krykkene og skal med tid og stunder klare å komme meg opp på en hest igjen. Når du kan, så kan jeg!!

Ann Cathrin Lübbe og sin kjære knabstruper Zanko i sin sølvkür.

Foto: FEI

Vil du vite mer om henne, kan du besøke hennes hjemmeside her

Klem fra Cathrine.

Ikke helt bra ennå...

Et av livets trivialiteter er de berømte tre T'er. Ting Tar Tid. Nå skriver vi 18. juli, og vi nærmer oss med stormskritt slutten av det vi normalt regner som sommer her i Norge .

Fremdeles humper jeg rundt på krykker, selv om jeg på flatt gulv kan slippe de. Ankelen er fremdeles for hoven til at jeg kan dra på meg vanlige sko, så nå bærer det til sykehuset og nytt røntgen, evt MR, for å se hvorfor bevegeligheten og hevelsen ikke samsvarer med doktorens prognoser...

Det som er liksom det mest irriterende, er at jeg ikke har fått gjort de tingene jeg i våres satte meg som mål å gjøre.

Min "to do" liste blir bare lengre og lengre, og nå er høsten her snart!

Det positive i det hele er dog at ingenting går fra meg, jeg har heller ingen som maser om alt som ikke har blitt gjort, og jeg har fremdeles tilgode to ferieuker... Dessuten, det jeg ikke rekker i år, kan jeg saktens spare til neste år, ikke sant? Det er jo bare en selv som lager alle disse stress-tankene, om hva en tror alle forventer av en.

Jeg har verdens beste og snilleste datter, som jobber på spreng i hele sommer og sparer på harde livet fordi hun ønsker seg bunad til 18-års dagen sin.

Jeg har også verdens beste arbeidsgivere, som gjerne tilrettelegger for at dagen skal bli den beste, jeg har gode venner som besøker meg med en kurv friske jordbær på min ikke-helt-ferdige veranda, jeg har en liten, men god familie rundt meg, og så er jeg tross alt ganske frisk. Selv om jeg altså halter rundt på krykker;0))

Jeg kom på at jeg har glemt å vise dere min nyanskaffelse...

nemlig min nye sengegavel...


Det er jo egentlig et skjermbrett, men akkurat nå fungerer den som sengegavel. Fin, ikke sant?

Jeg har også fått tid til noe annet når jeg nå allikevel sitter her....





....nemlig frøsanking...


Dette er kapslene hvor frøene til perleblomstene sitter. Det sitter en til to frø i hver av de tre kammerne på denne kapselen... Og på slike detaljbilder kan man jo også se at jeg har gravd i jorda, gitt;0))

Her er dagens fangst, disse skal oppbevares tørt og spares til neste vår, så kanskje jeg får noen flere perleblomster å så...

Jeg har også vært "barnepike" for denne skjønne rakkeren, "Spooky", som elsket å gjøre rampestreker mot husets kosejente...

...nemlig Peggy, min finske lapphund...

...han mente selv han var den farligste og skumleste i heeele verden, hvis dere har sett Aristokattenes "Toulouse" frese hoppende rundt på alle fire ben samtidig, skjønner dere hva jeg mener. Men om natta hadde han glemt helt hvor farlig han var, og rullet seg sammen inne i halen til Miss Peggy og sov som det barnet han ennå er..;0))

...og med disse drømmebildene jeg ikke kan huske hvor jeg har funnet, ønsker jeg dere alle en skjønn helg!!

Klem fra Cathrine

En helt herlig blogg!

Nå er vi endelig inne i den måneden hvor et nytt Jeanne d'Arc Living magasin kommer.

Slik ser forsiden ut, de øvrige to er også fra dette nummer...

Jeg må bare få tipset dere om Gòas vakre blogg. Hun tar noen fantastiske bilder, og også sammen med fotograf Maria Isabel, som mange har fått stifte bekjentskap med gjennom Vakre Hjem.

Dette lekre plantebordet er laget av resirkulerte paller!!

Badet..."Sukk!"

Hennes lekre uterom vinterstid....

...og om sommeren!!

Ta en titt inn til henne her.

Så med disse inspirerende bilder ønsker jeg dere alle en fantastisk god helg. Tordenværet har kommet hit nå!

Klem fra Cathrine

Michael Jackson- R.I.P.

Slik vi alle var vant til å se han-og vil huske ham.

Jeg føler at jeg må lage mitt eget lille minneinnlegg om et av mine store idol, popkongen Michael Jackson, som jo som kjent døde torsdag 25. juni-på min bursdag.

Media har vel dekket de fleste omstendigheter om dette tragiske og triste budskapet, derfor har jeg heller tenkt å minne ham på min egen måte, ved å gjengi bilder fra det som desverre skulle bli hans siste turne- men som jeg var så heldig å få billetter til, nemlig HIStory- turneen.

Den åpnet i Praha 07 september 1996, og ble avsluttet 15 oktober 1997 i Sør-Afrika.

19. august 1997 kom han til Norge og Valle Hovin.

Dette var hans andre Norges-besøk, første gang var i 1992, også da på Valle Hovin. Det var mellom 35-45 tusen tilskuere som fikk med seg dette forrykende sceneshowet og denne fantastiske entertaineren.

Noen dager senere, 29. august, opptrådde Jackson i København, foran 50.000 fans på hans 39-års dag. Han fikk overraskende en kjempestor bursdagskake på scenen.

I mars annonserte Michael Jackson sitt comeback. Det fikk vi aldri oppleve. Men han knuser alle rekorder på Billboards lister.

Foto: Fredrik Solstad

Kongen av pop har gjort sin siste sorti.

Hvil i fred, Michael.