Ikke helt bra ennå...

Et av livets trivialiteter er de berømte tre T'er. Ting Tar Tid. Nå skriver vi 18. juli, og vi nærmer oss med stormskritt slutten av det vi normalt regner som sommer her i Norge .

Fremdeles humper jeg rundt på krykker, selv om jeg på flatt gulv kan slippe de. Ankelen er fremdeles for hoven til at jeg kan dra på meg vanlige sko, så nå bærer det til sykehuset og nytt røntgen, evt MR, for å se hvorfor bevegeligheten og hevelsen ikke samsvarer med doktorens prognoser...

Det som er liksom det mest irriterende, er at jeg ikke har fått gjort de tingene jeg i våres satte meg som mål å gjøre.

Min "to do" liste blir bare lengre og lengre, og nå er høsten her snart!

Det positive i det hele er dog at ingenting går fra meg, jeg har heller ingen som maser om alt som ikke har blitt gjort, og jeg har fremdeles tilgode to ferieuker... Dessuten, det jeg ikke rekker i år, kan jeg saktens spare til neste år, ikke sant? Det er jo bare en selv som lager alle disse stress-tankene, om hva en tror alle forventer av en.

Jeg har verdens beste og snilleste datter, som jobber på spreng i hele sommer og sparer på harde livet fordi hun ønsker seg bunad til 18-års dagen sin.

Jeg har også verdens beste arbeidsgivere, som gjerne tilrettelegger for at dagen skal bli den beste, jeg har gode venner som besøker meg med en kurv friske jordbær på min ikke-helt-ferdige veranda, jeg har en liten, men god familie rundt meg, og så er jeg tross alt ganske frisk. Selv om jeg altså halter rundt på krykker;0))

Jeg kom på at jeg har glemt å vise dere min nyanskaffelse...

nemlig min nye sengegavel...


Det er jo egentlig et skjermbrett, men akkurat nå fungerer den som sengegavel. Fin, ikke sant?

Jeg har også fått tid til noe annet når jeg nå allikevel sitter her....





....nemlig frøsanking...


Dette er kapslene hvor frøene til perleblomstene sitter. Det sitter en til to frø i hver av de tre kammerne på denne kapselen... Og på slike detaljbilder kan man jo også se at jeg har gravd i jorda, gitt;0))

Her er dagens fangst, disse skal oppbevares tørt og spares til neste vår, så kanskje jeg får noen flere perleblomster å så...

Jeg har også vært "barnepike" for denne skjønne rakkeren, "Spooky", som elsket å gjøre rampestreker mot husets kosejente...

...nemlig Peggy, min finske lapphund...

...han mente selv han var den farligste og skumleste i heeele verden, hvis dere har sett Aristokattenes "Toulouse" frese hoppende rundt på alle fire ben samtidig, skjønner dere hva jeg mener. Men om natta hadde han glemt helt hvor farlig han var, og rullet seg sammen inne i halen til Miss Peggy og sov som det barnet han ennå er..;0))

...og med disse drømmebildene jeg ikke kan huske hvor jeg har funnet, ønsker jeg dere alle en skjønn helg!!

Klem fra Cathrine