mandag 26. januar 2009

En mors tanker om det å ha en tenåringsdatter...

Tida går jammen fort. Nå er det nok en mandag allerede.
Foto Vakre Hjem
Jeg må først få takke for disse 4 flotte awardene jeg fikk fra My home is my Castle Kari. Jeg setter umåtelig pris på å få slik tilbakemelding på at jeg kan være til inspirasjon for noen. Tusen takk!!








Disse awardene sender jeg enkelt og greit videre til dere søte damene der ute som legger igjen slike hyggelige kommentarer i bloggen min. Det er jo veldig hyggelig at man vet at man ikke bare blogger sånn for seg selv. Og så føler jeg at jeg har fått mange nye bloggvenner rundt omkring. Tusen takk for at dere er dere, og deler av deres egen hverdag, ideer, inspirasjon osv...
TUSEN TAKK!!!

I helgen har jeg vært helt uten barn. Selv om det var mamma sin helg, hadde ikke min kjære, lille store datter tid til å være hjemme. Hun skulle nemlig ha "venninnehelg med jentene". De skulle spise god mat, godteri, drikke brus, farge hår, nappe bryn, spille GH (noe jeg lurte på hva var, og fikk da til svar "guitar heroes, mamma, guitar heroes!"), synge ABBA-singstar (det vil jo jeg også!!), prate om alt det man prater om i den alderen, se på film, planlegge bursdag (det er jo bare to mnd til de blir 17, må vite) osv...


Foto Ørnulf Thyberg


Alt dette var jo slike ting vi, min datter og jeg, pleide å gjøre når det var mamma-helg (hvertfall mye av det!)


Men så tenker jeg: jammen så fint at hun har de flotte jentene som gode venninner. Tenk om hun ikke hadde hatt noen venner i det hele tatt? Eller at vennene hennes drev med dop og alt det der?

De stiller opp for hverandre. Når ei av dem hadde kjærlighetssorg på nyttårsaften, var de hos oss, så hun skulle slippe å være alene. Og det spiller ingen trille om de er gutter eller jenter, alle stiller like mye opp for hverandre (selv om jeg er redd jentene er de som er mest sjefete..;0))


Når klassen hennes skulle på skolebesøk til Gjennestad Gartnerskole, tok hun like godt hele klassen med hjem, for at alle skulle få hilse på meg...(Vi bor jo som nærmeste nabo til anlegget.)


Slik var jeg vant til å se min kjære datter, med langt lyst hår og brune øyne, og en skøyeraktig smil...(foto Ørnulf Thyberg)


Når jeg hadde kjørt henne til skolen en dag, og vi bare skulle innom bakeriet for å kjøpe litt god niste til henne, satt det noen jenter utenfor jeg aldri hadde hilst på. Jaja , tenkte jeg, da får vi hoppe over hadeklemmen i dag. Men neida, hun kastet seg om halsen på meg, ga meg en stor klem og sa hun var glad i meg. Jeg kjenner ikke mange jenter i den alderen som ville gjort det foran "gjengen".

Og når jeg ringer henne for å høre hvordan det går og hvordan de har det, svarer hun ALT de har gjort, og skal til å gjøre. Og jeg hører de andre jentene i bakrunnen ler og tuller og har det gøy. De er akkurat ferdige med noe hårfargingsgreier.

Min "nye" datter, brunette, men med det samme, skøyeraktige glimtet i øynene...

Jeg misunner dem litt.

Men så tenker jeg også...da kan jo jeg kose meg alene i helgen. Pleie meg selv, shoppe litt blomster, be ei venninne på besøk, spise god mat, godt drikke, se film, gå ut en tur...lese interiørblader, bare slappe av og kose meg. Så det har jeg gjort i helgen.

Apropos interiørblader, det er vel noen og enhver som venter i spenning på Vakre Hjem. Det skulle jo egentlig vært ute nå, men har blitt litt forsinket, så vi får smøre oss med litt tålmodighet. Det kommer 5. februar.

Så jeg viser noen bilder fra det nye bladet så lenge. Det finnes jo så mange flinke stylister der ute, og så lenge bladet holder seg til sin sjanger, håper jeg ikke vi blir skuffet. Da får vi jo TO blader å glede oss til...Dessuten kommer Vakre Hjem ut nå 8 ganger pr år, og DET er jo bra, ikke sant??


Jeg ønsker alle en flott uke!


Stor klem fra Cathrine

3 kommentarer:

Prinsesse Elin sa...

Hei hei
Guri så sprudlende innlegget ditt er i dag. Jeg blir så glad av slike innlegg. Det høres ut som en herlig datter. vår er 11 og forhåpentligvis er hun slik når hun er 17. Her er det også klemmer og meldinger bare for å si hei eller sende et smilefjes. I helga hadde de også overnattings fest. De skulle legge maske med agurker på øynene for det hadde de sett på film....ha ha ha ha. Mens jeg og mannen var på kino så tikket det inn bilder av 4 skjønne maskefjes med agurker på øynene og en kaninbamse som også hadde fått agurker! De hadde det så kjekt! Å slikt gleder meg så mye. Når de sitter og skravler, ler og fniser. Her kommer de i søkk og lass for mor til Tina lager stedets beste smootie! Mange ganger i løpet av en uke er huset fullt av jenter som fniser, spiser middag eller bare snakker.
Så over til vakre hjem. 8 ganger ??? Så bra!!! Jeg ser så frem til å få bladet i postkassa at med en gang postmannen
( eh....dama) har vært her så løper jeg opp til postkassen.
Et meget bra blad. Gleder meg like mye til det hver gang jeg.
Nei nå må jeg sette igang med vindusvask. Klem:O)

Jannicke sa...

Så koselig innlegg! Kjenner igjen følelsene du beskriver :
en blanding av stolthet, savn, glede og forundring... Jeg har det på samme måten. Har en jente som er 14 år, i sin verste fjortisalder, og jeg kjenner det er så vanskelig å la henne "gå"... Skjønner du? Jeg slipper jo henne ikke helt, men nok til å la henne få den friheten hun trenger til å blomstre og utvikle seg slik hun skal (og må)... Jeg er en uhelbredelig hønemor, men prøver så godt jeg kan.
Takk for det koselige innlegget ditt! Klem fra enda en mamma!

Mitt hvite hus sa...

Hei Tyra.

helt herlig innlegg fra deg. Med en slik flott datter som du har så må du bare sprudle og være så mega stolt.
Snart 17 og utrolig omsorgsfull og fornuftig da. De viktigste egenskapene har din datter fått med seg. Så er hun så heldig å ha utseende med seg også.
Det skinner fra henne.

Og ja jeg gleder meg til Vakre hjem, tenkte på de i går afktisk at det burde snart ligget i post kassen.
Ønsker deg en fin mandag Klem Kerstin